Tschick - Adjø, Berlin!

Mehr zum Buch

Åkeren steg svakt. Vi kjørte i små svinger og snirkler og støtte på et spor som vi hadde pløyd selv for bare et minutt siden. Jeg foreslo at Tschick skulle prøve å skrive navnene vårt i hveten, slik at man kunne lese dem fra helikopter eller etter hvert på Google Earth. Vi mistet oversikten før vi kom til tverrstreken i T-en. Vi kjørte bare rundt, nærmet oss gradvis toppen av en kolle, og da vi kom helt på toppen, var det plutselig slutt på åkeren. Tschick bremset i siste liten. Med rumpa sto vi fortsatt i kornet, med nesa kikket Ladaen ut over landskapet. På horisonten tårnet skyene seg opp. Lyn glimtet over et fjernt kirketårn, men det var stille som i graven. Den fjerde regndråpen klasket ned på ruta. Tschick slo av motoren. Jeg skrudde av Clayderman.