Gratis Versand ab € 16,99. Mehr Infos.
Bookbot

Eleanor Oliphant har det helt fint

Autor*innen

Buchbewertung

Mehr zum Buch

Jeg heter Eleanor Oliphant, og jeg har det bra, faktisk veldig bra. Jeg bryr meg ikke om andre. Jeg vet at de ofte stirrer, hvisker og snur hodet når jeg går forbi. Kanskje er det fordi jeg alltid sier hva jeg mener. Men jeg smiler, for jeg har det bra slik. Jeg er nesten tretti år gammel og har jobbet på det samme kontoret i ni år. I lunsjpausen løser jeg kryssord, min lidenskap. Så drar jeg hjem og tar vare på Polly, planten min: hun trenger meg, og jeg trenger ikke noe annet. For alene har jeg det bra. Bare onsdager plager meg, for da får jeg telefon fra fengselet. Fra moren min. Etter samtalen merker jeg at jeg stryker over arr på ansiktet mitt, og alt virker annerledes. Men det varer ikke lenge, for jeg lar det ikke skje. Og hvis du spør meg, har jeg det bra. Faktisk veldig bra. Eller det trodde jeg, helt til i dag. For i dag skjedde det noe nytt. Noen viste meg en vennlig gest. Den første i mitt liv. Og dette har endret alt. Plutselig oppdaget jeg at verden følger regler jeg ikke kjenner. At andre ikke har de samme fryktene som meg, og ikke prøver å glemme fortiden hele tiden. Kanskje er det jeg trodde var «alt» faktisk alt jeg mangler. Og kanskje er det på tide å lære å ha det bra. Faktisk veldig bra.

Buchkauf

Eleanor Oliphant har det helt fint, Gail Honeyman

Sprache
Erscheinungsdatum
product-detail.submit-box.info.binding
(Paperback)
Wir benachrichtigen dich per E-Mail.

Lieferung

  • Gratis Versand ab 16,99 € in ganz Österreich! Mehr Infos.

Zahlungsmethoden

4,2
Sehr gut
814328 Bewertung

Hier könnte deine Bewertung stehen.

Titel
Eleanor Oliphant har det helt fint
Sprache
Norwegisch
Autor*innen
Gail Honeyman
Verlag
Aschehoug
Einband
Paperback
ISBN10
8203374913
ISBN13
9788203374913
Reihe
Erstveröffentlichung
2017
Originaltitel
Eleanor Oliphant Is Completely Fine
Bewertung
4,2 von 5 Sternen
Beschreibung
Jeg heter Eleanor Oliphant, og jeg har det bra, faktisk veldig bra. Jeg bryr meg ikke om andre. Jeg vet at de ofte stirrer, hvisker og snur hodet når jeg går forbi. Kanskje er det fordi jeg alltid sier hva jeg mener. Men jeg smiler, for jeg har det bra slik. Jeg er nesten tretti år gammel og har jobbet på det samme kontoret i ni år. I lunsjpausen løser jeg kryssord, min lidenskap. Så drar jeg hjem og tar vare på Polly, planten min: hun trenger meg, og jeg trenger ikke noe annet. For alene har jeg det bra. Bare onsdager plager meg, for da får jeg telefon fra fengselet. Fra moren min. Etter samtalen merker jeg at jeg stryker over arr på ansiktet mitt, og alt virker annerledes. Men det varer ikke lenge, for jeg lar det ikke skje. Og hvis du spør meg, har jeg det bra. Faktisk veldig bra. Eller det trodde jeg, helt til i dag. For i dag skjedde det noe nytt. Noen viste meg en vennlig gest. Den første i mitt liv. Og dette har endret alt. Plutselig oppdaget jeg at verden følger regler jeg ikke kjenner. At andre ikke har de samme fryktene som meg, og ikke prøver å glemme fortiden hele tiden. Kanskje er det jeg trodde var «alt» faktisk alt jeg mangler. Og kanskje er det på tide å lære å ha det bra. Faktisk veldig bra.